BARNELITTERATUR
På begynnelsen av 1900-tallet, var de opptatt av virkeligheten og kunnskap. De som leste skulle kunne kjenne seg igjen i handlingene. Derfor var de opptatt av at handlingen skulle være realistisk. Dette resulterte i at bøkene ikke hadde noe særlig humor, i forhold til hva bøker har i dag. Barn skulle jo lære noe av dette, og derfor måtte forfatterne skrive seriøse og korrekte bøker. Vesle-Kari sier i boken “`men du begynner å bli gammel, så du kan jo trenge litt hjelp av og til.´” Dette er et godt eksempel, hvor målet er å lære barn å hjelpe de gamle.
I bøker som er skrevet på 2000-tallet, er ikke virkeligheten så viktig. Det å kunne fantasere og drømme om ting er viktig. Bøkene blir på en måte som en fantasiverden for barn, der alt går an. Det med at bøkene har mer fantasi enn realisme, gjør at det blir mer humor i bøkene.
Tonje lever i en virkelig verden, men noe av det hun gjør, kan ses på som ganske uvirkelig. Et eksempel på dette: Tonje skal prøve å renne på en rattkjelke i flere kilometer lange nedoverbakker og oppoverbakker.
På begynnelsen av 1900-tallet var det viktig med kunnskap og virkelighet i bøkene. Mens i nyere tid er det mer viktig med humor og fantasi.
FANTASI OG VIRKELIGHET
