BARNELITTERATUR

Boken Vesle-Kari er skrevet i mellomkrigstiden, og har mange av de typiske kjennetegnene barnebøker på denne tiden har.

Mellomkrigstiden var tiden mellom de to verdenskrigene. Mange følte de hadde mistet sin identitet etter krigen, og begynte nå å lete etter en ny identitet. Da begynte de spesielt å se på tradisjonene de hadde. Folkelige tradisjoner som gjerne hadde med bondesamfunn å gjøre. Det er derfor spesielt bønder og natur kommer frem i bøkene på denne tiden. Internasjonale bøker var det ikke mye av, og derfor ble det mange av disse typisk norske bøkene. Forfatterne skrev i denne sammenhengen også om barn som tidlig måtte begynne å arbeide. Å få frem det "typisk" norske, som for eksempel bønder og fjell, var derfor viktig i både mellomkrigstiden, og i Vesle-Kari. Bilder ble i noen grad brukt, men ikke som noe som skulle fortelle noe. De ble helst brukt som noe som skulle vise handlingen.

Generelt var skille mellom gutte- og jentebøker store. Guttebøkene handlet om aktivitet, spenning og mysterier, mens jentebøkene var mye tammere. Jentebøkene gikk heller under kategorien dannelsesromaner. Dannelsesromaner er romaner hvor man følger hovedpersonen gjennom barndommen og oppveksten, og beskriver prøvelsene og modningen personen opplever. Barna i bøkene på denne tiden, skulle være skikkelige og ikke rampete på noen måte. Det skulle være underholdning, men samtidig skulle også leserne lære noe.

 

Vesle-Kari har som sagt mange av disse kjennetegnene, om ikke alle. Naturen blir fremstilt på best mulig vis, nemlig for å hylle det gode liv på landet. Hun bor på en gård i fine og rolige naturomgivelser, langt vekke fra andre. De må for eksempel gå over fjell for å komme til nærmeste naboer. I tillegg til dette bor Vesle-Kari sammen med foreldre og besteforeldrene, noe som i mange tilfeller kan være et bilde av familiene på denne tiden. Hun er god venn med dyra på gården, og vi får se det positive i et slikt vennskap. Litt av grunnen til at hun er venn med dyr, og ikke andre mennesker, er på grunn av avstanden til skole og naboer.

Vesle-Kari er som sagt en typisk dannelsesroman, og det er flere eksempler på dette i boka. Et eksempel er når Vesle- Kari skal ut, og ikke vil ha på seg jakke. Da sier moren og faren at hun må ha den på, men hun vil ikke. Det ender med at hun fryser, og må ta på seg jakke i likevel. Det de vil frem til i dette eksempelet, er at man må høre på foreldrene, for de vet best. Det er flere slike eksempler i boka, og dette med at du "lærer av dine feil", er et sentralt budskap. Prøvelsene hun opplever er arbeidsoppgavene hun må gjøre på gården, og eventuelle små problemer hun møter.