BARNELITTERATUR
SAMMELIGNING
I denne oppgaven skal vi se på hvordan barnelitteraturen har forandret seg fra 30-tallet, og til nå. Derfor har vi funnet en bok fra begge periodene. Vesle-Kari er boken vi har valgt fra 30-tallet. Tonje Glimmerdal er boken vi har valgt fra 2000-tallet. Begge bøkene har typiske trekk fra tiden de er skrevet på, noe som gjør at vi kan sammenligne dem.
Barnelitteratur blir definert som litteratur skrevet og utgitt for barn. Generelt er barnelitteratur enkelt, konkret og underholdene, fordi det skal være lett for et barn å lese og forstå. De bruker et lite ordforråd og enkle setninger. I tillegg til dette er det helst dialoger og handling, i stedet for skildringer. Handlingen dreier seg om få personer og emner. Oppbyggingen på barnelitteratur har opplevd få forandringer.
Vi har tidligere sett på typiske trekk ved barnelitteraturen på 30-tallet, og på 2000-tallet. Her har vi sett at det er store forskjeller.
Barnelitteraturen på begynnesen av 1900-tallet fokuserte på å lære barn hvordan de skulle oppføre seg, og være. Barna skulle bli inspirert til å gjøre som dem i boken, altså gjøre fornuftige og gode ting. De får hjelp til å innse sine egne feil, og til å finne de viktige verdiene. Derfor tas ofte temaer som familie, nestekjærlighet, arbeid og natur opp. De håper at barna lærer, og senere kan ta de rette avgjørelsene eller valgene.
Barnelitteraturen har også endret seg mellom 30-tallet og 2000-tallet. I løpet av 50- og 60-årene forsvant fokuset på oppdragelse, og det ble viktigere å formidle at man må passe på seg selv. Dette har nok med at andre verdenskrig nettopp var slutt. Småbarnslitteraturen fikk sitt gjennombrudd ved hjelp av radioprogrammet “Barnetimen for de minste”. Barnebøker begynte også å komme fra andre land.
De siste årene har det vært stekt vekst i norsk barne- og ungdomslitteratur. Det blir lagt mer fokus mot aktuelle samfunnsproblem, familie og opplevelser. Fokuset er ikke like mye på hvordan barn skal oppføre seg og være. Det er mye viktigere at barna sitter igjen med gode opplevelser etter å ha lest boka. Nye virkemidler ble tatt i bruk, det er viktig å kunne skille mellom fantasti og virkeligheten. Det er også viktig med små dialoger og lite skildring.
Det er færre likhetstrekk enn forskjeller. Noe som ikke har forandret seg i løpet av de siste årene, er setningsoppbygningen og bruken av dialog. Setningene i nyere tid har enkel oppbygning og enkelt ordforråd, akkurat som setningene i begynnelsen av 1900-tallet. De som leste barnebøker før, og nå, er like gamle, og har derfor de samme problemene med å forstå vanskelige ord og setninger. I tillegg til det, har det alltid vært viktig å ikke miste leserens interesse. Det kan bli vanskelig for barn å henge med om det er for mange skildringer, eller beskrivelser av tanker. For å unngå dette brukes mye dialog, og mye handling i bøkene. Da stopper ikke fortellingen opp, og det blir lettere for dem å forstå boka
Det er mange forskjeller mellom bøkene, og generelt periodene de er skrevet i. Før ble det brukt lite fantasi i bøkene. Det var heller fokus på virkeligheten og det realistiske. Barna skulle klare å sette seg inn i situasjonen. I nyere tid er fantasi blitt mye viktigere, og det er blitt viktigere å drømme seg litt bort. Men likevel har ikke fokuset på virkeligheten forsvunnet.
Familiene i barnebøker har gått fra å være storfamilier, til kjernefamilier. Dette påvirker barnas oppvekst på mange ulike måter. Vi kan tydelig se at barna i bøkene har blitt mer selvstendige. Dette har noe med at det ikke lenger er noen som kan passe dem hele tiden, slik det var i storfamilier.
Budskapet i bøkene har forandret seg, men er på noen områder også like. Før var det viktig at en skulle lære ting i bøkene. Men nå er budskapet at en skal kunne ha det gøy, men samtidig få lært noe. Vi kan derfor si at budskapet har hatt en utvikling, med fokus på underholdning.
Hovedpersonen har gått fra å bli fremstilt som et bra eksempel på hvordan et barn skal være, til å bli fremstilt slik barn i dag faktisk er. På 1930-tallet var barna veloppdragne, noe som har forandret seg. I barnebøkene på 2000-tallet, er rampestreker og uoppdragne barn like vanlig som veloppdragne barn.
Vi ser at det er stor forskjell på hvordan forfatterene skrev barnelitteratur på 1930-tallet, og hvordan de skriver det i nyere tid, altså på 2000-tallet. Barnelitteraturen har forandret seg på mange måter. De største forskjellene finner vi i budskapet og framstillingen av hovedpersonen i bøkene, i vårt tilfelle jentene. Jentene i bøkene går fra å være pliktoppfyllende og rolige jenter, til å bli mer selvstendige og utfordrene. Dette er en utvikling vi kan sette i sammenheng med utviklingen her i Norge. Barn har fått stadig større mulighet til å bestemme over seg selv. Dette fører til et større mangfold av barns interesser og væremåte. Barneforfatterne vil skrive noe alle kan ha glede av å lese, og skriver derfor om de vanlige interessene barn har i dag. Og alle vet at barns interesser forandrer seg over en periode på ca. 80 år. Derfor sier det seg selv at barnelitteraturen har forandret seg.
